Moskusens historie

Moskusen stammer opprinnelig fra Alaska, Canada og Grønland. Men hvorfor finner vi dem på Dovrefjell?
a

Meny

NN_logo_Dovrefjell_nasjonalparkstyre_svart

Kontakt oss

Dovrefjell nasjonalparkstyre
Hjerkinnhusvegen 33
2661 Hjerkinn
E: fmopdovrefjell@fylkesmannen.no

M

Meny

Moskusens historie

Hvorfor er det moskus på Dovrefjell?

Moskusen stammer opprinnelig fra Alaska, arktisk Canada og Grønland. Så hvorfor finner vi disse dyrene på Dovrefjell?

I 1913 ble det funnet to hvirvler av en stor moskusokse 9 meter under bakken i en jernbaneskjæring i Innset, nord for Oppdal. Hvirvlene var ikke nevneverdig slitt, og det viste at de ikke var kommet langveisfra. Funnstedet ligger cirka 50 km nordøst for moskusfeets nåværende utbredelsesområde på Dovrefjell, altså lever dagens stamme i de samme områdene som det har levd moskusfe i tidligere tider – for mer enn 30 000 år siden, før siste istid..

 

Da moskusen kom til Dovrefjell

7. oktober 1932 ble det satt ut ti moskusfe fra Grønland – tre hanner og syv hunner – vest for Hjerkinn stasjon på Dovrefjell. En okse og ei ku var født i 1930, og de åtte andre var fjorårskalver. Høsten etter utsettingen trakk de 15–25 nordover og slo seg ned i de bratte fjellene der. Vinteren 1933–1934 var det mye snø i fjellene, og i april 1934 ble to okser og tre kyr tatt av snøskred i Hesthågåhø. Det ble forsøkt å få tak i flere dyr for utsetting, og i 1938 ble det satt ut en årskalv og en fjorårskalv.

 

I årene 1935–1941 ble det observert totalt fire kalver, men sannsynligvis ble det født flere. Eksperimentet var vellykket, siden dyrene hadde formert seg, men da annen verdenskrig var over, var det ikke flere moskuser igjen. Enkelte hevder at de tyske soldatene jaktet på moskusen, men det stemmer ikke. De skjøt to okser, men resten av dyrene ble borte som følge av nordmenn og ulykker.

 

moskus2

Da moskusen kom til Dovrefjell – igjen

I årene 1947-1953 ble det hentet totalt 24 kalver og tre fjorårskalver fra Grønland til Dovrefjell. Av disse ble elleve satt ut på Dovrefjell med en gang, mens 16 ble samlet i en innhengning på gården til John Angard på Dombås for å bli satt ut senere. Dessverre førte sykdom og flere uhell til at det sannsynligvis var bare ti dyr igjen i august 1953. Noen av disse dyrene har gitt opphavet til den stammen vi finner på Dovrefjell i dag.

I årene 1966–1973 ble det gjennomført studier av denne stammen. Fra 1967 til 1973 økte stammen fra 22 til 37 dyr.  Siden stammen bestod av så få dyr, kunne forskerne gjenkjenne alle dyr som var over to år. Det førte til at de kunne følge hvert dyr fra år til år. I juli 1978 var forskerne på tur på Dovrefjell igjen, og kvelden 5. juli kom det et voldsomt tordenvær. Et kraftig lyn drepte en hel flokk på tolv dyr, noe som reduserte stammen til 39 dyr.

De siste 20 årene har antall moskus økt og vinteren 2019 var det rundt 240 moskus på Dovrefjell. Det fødes nå cirka 50 kalver hvert år, men moskusbestanden trues av en rekke farer.

 

 

Aftenposten_1940-10-19

Vil moskusen overleve på Dovrefjell?

Moskusen som ble hentet fra Grønland, var tilpasset et miljø med få sykdommer og parasitter. Derfor er dyrene på Dovrefjell lite motstandsdyktige mot sykdommer som kan smitte fra husdyr, villrein og annet hjortevilt. De siste årene har det vært flere sykdomsutbrudd av munnskurv og lungebetennelse. Det er særlig unge dyr som blir rammet sv sykdom, og dødeligheten blant kalver har vært stor i enkelte år.

Moskusen er tilpasset et kaldt klima og tåler ikke for mye varme. Klimaendringer gir mildere vintre med mer is og hardere snø, og det kan gjøre det vanskelig for moskusen å finne mat.

Noen moskuser blir påkjørt av toget, og moskus som vandrer ut fra Dovrefjell, blir også felt, fordi det oppstår farlige situasjoner i møte med mennesker.

Mennesker kan også utgjøre en trussel. Moskusen på Dovrefjell er godt kjent i både inn- og utland, og mange kommer for å oppleve dyrene på nært hold. Når det er mye folk i fjellet, kan det stresse moskusen. Derfor er det viktig at du tar hensyn når du ferdes i fjellet. Vi anbefaler at du leser moskusvettreglene før du legger ut på tur på egen hånd, eller aller helst at du blir med på en guidet moskussafari.

Hvis du vil lese mer om moskusen og hvordan den forvaltes, er forvaltningsplanen for moskusbestanden på Dovrefjell en god kilde (kun på norsk).

Moskus